Sei det med slips

Foreininga gale menn
har nett hatt møte.
Dei klappa i hendene
og lo og spøkte.

Dei roste kvarandre stort
og løfta verda fram på fat.
Dei såg over og bort;
fred på jorda er bygd på hat.

Det var hatet som dreiv oss,
sa dei med kraft.
Arsenalet skræmde oss.
Blod og tårer blei til saft.

Det er vi som med undring spør
med einfaldig og undrande mine;
kvifor er det så mange som blør.
Er det ingen som elskar nestane sine?