Skapande netter

vi diktar best
i natta
når kråkene søv

ugla lever

slik er det berre
med mørkets fyrstar
som spar ned
sin møkk
får det til
å glitra
som falma
glansbilete
som aldri
eigentleg døyr

vi lever best
om natta
vi
vi som likevel
er redde for å døy
sjølv om toget søv
tungt på sine
harde jul

vi skjer tenner
mot sola
som står opp
og øydelegg
depresjonen
som er det
eigentlege
det evige
eigentlege
som får våre hjul
til å spinna
langsamt mot
ny skapande natt