Ungdom les stadig lokalavisa. Trass i tabloidaviser, nettaviser og eit massivt underhaldningstilbod, held lokalavisa stillinga som ein viktig informasjonskanal også for barn og unge. Dette viser rapporten ”Unge avislesarar i Norden – finst dei?” som høgskulelærar Anne Fogt ved Høgskolen i Oslo står bak. Ho har teke for seg avisvanane til ungdom i dei nordiske landa.

- Dersom barn og unge kan identifisera seg med stoffet, blir dei interesserte i å lesa. Til dømes er det viktig å sjå bilete av seg sjølve eller andre dei kjenner, og at reportasjane dekkjer hendingar som spesielt omfattar barn og unge, seier Fogt til nettstaden Forskning.no.
- På same tid er det påfallande at ungdom synest det er viktig at avisene skriv om globale spørsmål. Det lokale og det globale treng ikkje konkurrera om merksemda, seier Fogt.

I arbeidet med undersøkinga har Anne Fogt sett på ungdommens avisvanar i alle dei fem nordiske landa, Sverige, Finland, Danmark, Island og Noreg. Forutan å samla materiale om avislesing blant barn og unge, har ho også studert strategien avisene har for å rekruttera unge lesarar, og elles fått kommentarar frå forskarar i dei ulike landa om situasjonen lokalt.

Anne Fogt meiner at det ho har funne, gir grunn til ein viss optimisme for avisa som medium.
- Avisa har ein sterk posisjon i det nordiske skuleverket gjennom programmet ”Avis i skolen”, seier ho. Dette samarbeidet mellom skuleverket og avisorganisasjonane finst no i over 60 land.

Dersom barn og unge er vande til å lesa avis heime, er det mykje meir sannsynleg at dei vil abonnera på avis den dagen dei sjølve stiftar familie, meiner Anne Fogt.
Framleis er det slik i heile Norden at fleirtalet av husstandane abonnerer på ei dagsavis. Dette er kanskje det aller viktigaste utgangspunktet for avisene når dei skal sikra seg framtidige lesarar.

Fenomenet gratisaviser eller annonseaviser har fått mykje nedsetjande omtale gjennom åra. Fogt fortel at erfaringar, særleg frå Sverige og Danmark har fått henne til å nyansera synet sitt på denne avisgruppa.
- Gratisavisene er ikkje nødvendigvis eit vonde for abonnements- eller laussalsavisene, seier Fogt til Forskning.no.
- Dei kan faktisk stimulera til meir avislesing og dermed styrkja situasjonen for dei avisene som må ta seg betalt for å driva.

50 ideer for å nå de unge
Av Ingrid Lohne

Er dagens unge en tapt generasjon for klassiske medier? Eller er det noe å lære av mediehus som i likhet med Aftenposten har hatt suksess med sin satsing på de unge?

På oppdrag av World Association of Newspapers (WAN) reiste konsulentselskapet Innovation verden rundt i jakten på løsninger som fanger de unge leserne/medieforbrukerne. Her følger noen av deres funn
- Alle resultater finnes i boken Capturing and captivating Young Readers, 50 Editorial Strategies.

1. Glem gettotilnærmingen. ”En strategi som i hvert fall ikke fungerer, er å lage spesielle produkter for spesielle mennesker. Det er like galt med de unge nå som det tidligere var når det gjaldt kvinner”, mener Francois Dufour, gründer i Play Bac Press i Paris. Han støtter synspunktene blant annet på en undersøkelse utført av Newspaper Association of America (NAA) som sier at tenåringer ikke vil ha tenåringsutgaver av nyhetene. De vil heller ikke ha nyheter bare om tenåringsspørsmål. (Ide 2)

2. Fremtiden er lokal. ”Glem nasjonalt byråstoff. Jeg vil heller betale lokale tenåringer for å finne frem til saker av nasjonal interesse. Ikke trekk forhastede konklusjoner om at unge mennesker bare er interessert i kjendisstoff, skjønnhet og sex. Spør heller unge mennesker om deres liv og om hva som er viktig for dem”, sier Lisa Scheid, redaktør i Voices og Reading Eagle i Pennsylvania, USA.
Hun tråler bredt blant de unge for å fange opp alle som har lyst til å bidra. ”På den måten får vi stor variasjon hva gjelder kunnskap, religion, interesse og bakgrunn blant våre bidragsytere.” (Ide 5 og 10)

3. Ta lærdom av Harry Potter. Leserne av bøkene om den unge trollmannen er i gjennomsnitt 11 år. Likevel fremstår det ikke som noe problem at bøkene er på opp til 600 sider uten bilder. Bøkene er også mer populære enn filmene om samme unge mann, til tross for at filmmediet fremstår som mer ungdomstilpasset.

Konklusjon: Ikke undervurdere kraften i ord og ideer. Design og form er viktig, men man kan ikke lure unge lesere med flott kosmetikk og kun dekorasjon. Kunsten å fortelle en historie er mye viktigere. (Ide 12 og 18)
At de unge må få sine nyheter i alle tenkbare kanaler, er en selvfølge.